
Av utdanningsdirektør Anne Cathrine Holth.
Teksten ble holdt som innledning på fagdag i Ringsaker den 11. april 2018.
Oppvekstsektoren er kontinuerlig gjenstand for endringer fra politisk nasjonalt nivå. Heldigvis – fordi samfunnet endrer seg hele tiden – med raske skritt. De overordnede dokumenter vi har i barnehager og skoler, er de viktigste dokumentene vi har. De beskriver hvilke holdninger, verdier og kunnskap vi skal gi barn og unge slik at de bistår i et samfunn hvor alle inkluderes, hvor alle har kunnskap slik at de får seg jobb – eller som Alf Prøysen sier det – hvor æille bidrar det de kæin for å få vara med på livet.
Det er viktige endringer vi er midt oppe i i barnehager og skoler. Det er også andre endringer som er viktige, i hvert fall hvis antall forsider i avisen viser hva som er viktig i samfunnet: nemlig det at idrettsfolk legger opp. Den største endringen av dem alle – ifølge avisene: Marit Bjørgen har lagt opp.
I og med at dette er det viktigste i avisene for tiden, så er det dette jeg kommer til å snakke om.
Marit Bjørgen har vært skiløper i 20 år. I disse 20 årene har samfunnet blitt mye mer institusjonalisert og individualisert. Institusjonene – skoler og barnehager for vår del – har større vekt i barns og unges liv samtidig med at fokuset på oss selv er sterkere enn noen gang. Dette gjelder både i lovverket og på andre måter. Om Marit Bjørgen kan vi lese i avisene at hun er raus, et forbilde, en lagspiller, hun gjør andre gode, hun har gode holdninger og hun er inkluderende. Dette er fantastiske egenskaper som vi ønsker skal prege alle som er del av en institusjon.
Et avisoppslag i avisa Namdalsavisa nå i februar:
«Marit Bjørgen: Mye mer enn ei skidronning».
I avisen er det referert til NM i 2013, på Hamar. Også da var det Marit Bjørgen som ble gullvinner.
For de namdalske løperne gikk det ikke like bra, og etter pressekonferansen spurte journalisten Marit om hun hadde noen tips og råd til dem som var på «den andre siden» av resultatlista enn der hennes navn sto.
Som alltid hadde skidronninga reflekterte svar, og ikke minst; hun tok seg tid. Hun utdypet svarene om hvorfor jentene nede på resultatlistene ikke hadde noen grunn til å miste motet, selv om de var et «hav» bak henne i tid.
Etter å ha fått svar på spørsmål denne dagen på Hamar, takket journalisten Marit og han var på vei for å gå tilbake til arbeidsplassen sin. Da kjente han at noen prikket seg på armen. Han snudde seg og ble overrasket da han så hvem som ønsket oppmerksomheten. Marit Bjørgen hadde mer på hjertet. Noe som ikke var sagt: «Du må fortsette å skrive om dem som ikke er best. De er like viktige idrettsutøvere som oss i toppen», sa hun.
Hun hadde absolutt ikke trengt å gjøre det, for Marit hadde allerede snakket lenge og varmt om løperne som bare lokalavisene skriver om, skriver journalisten.
Det er ingen tvil om at Marit Bjørgen har en mengde egenskaper og verdier som samsvarer med innhold i vår formålsparagraf, rammeplan eller overordnet del av læreplan. Dette er verdier som vi ønsker skal prege institusjonene våre. På den måten er jeg glad for at Marit Bjørgen er et forbilde for veldig mange barn og unge.
Så over til den individualistiske siden av samfunnet – også på sterk fremmarsj. Skidronningen Marit Bjørgen omtales også som en ener, utholdende, sta, med enorm selvdisiplin, alt annet enn raus under skirenn. Hun har lagt ned enormt mange timer til trening, terping, spissing av kompetanse. Hun er en ansvarsfull individualist. Dette er egenskaper vi ønsker skal gjelde for barn og unge i vårt individualiserte samfunn. De må stille krav til seg selv og de må sette seg mål, og de må jobbe for å nå målene. De må gjøre mye av det som er kjedelig for å nå målene. De må ikke gi opp.
For konkurrentene til Marit Bjørgen gir det større muligheter for at de kan vinne nå når Marit Bjørgen ikke deltar. Likevel gråter alle når de snakker om Marits avgang. Det sier mye om at Marit Bjørgen har hatt en oppvekst og et liv som har påvirket henne til å ha og å leve etter de holdningene som preger både formålsparagraf i skole og barnehage, rammeplan og overordnet del.
Jeg har ikke sett på Marit Bjørgens kjennskap til kjerneelementer i hennes fag eller dybdelæringen for den del, men innenfor kroppsøvingsfaget er det ikke tvil om at hun har høy måloppnåelse, både hva resultater viser og for lagspillegenskapene sine. Jeg har brukt Marit Bjørgens avskjed til å belyse det verdimessige rundt dagens tema. Fagfornyelsen skal være et verdiløft for norsk skole. Jeg er veldig opptatt av at alle som jobber i barnehager og skoler i Hedmark og Oppland får dette verdiløftet inn i ryggraden. Verdiløftet og fagplanendringene skal ikke komme i tillegg til alt annet dere driver med og for dere som er fra Hedmark og jobber under overskriften Kultur for læring – fagplanløftet og ny overordnet del er en del av dette arbeidet. Denne sammenhengen skal vi være tydelige på fremover slik at alle ser den, arbeidet med fagfornyelsen er ikke er et arbeid som kommer i tillegg til alt annet dere gjør.
Det blir ikke flere skiløp hvor vi kan ha glede av Marit Bjørgen som deltaker. Vi får tro at hun har satt varige spor etter seg på den verdimessige og holdningsmessige siden.
Den overordnede verdien inkludering skal prege alt som skjer – både i norsktimen, i samlingsstunden i barnehagen og i kroppsøvingstimene. Vi skal også jobbe slik at disse gode verdiene preger hjemmene til de barn og unge vi har.
Barn og unge skal gis dannelse i dette individualistiske samfunnet – av både institusjonene og av foreldrene.
Det er derfor gledelig at Marit Bjørgen tar med seg sine gode verdier for å bruke mer tid på å være forelder.
Tusen takk for innsatsen dere legger ned hver eneste dag slik at barn og unge i Hedmark og Oppland bidrar det de kæin slik at de kan vara med på livet.
Jeg håper, og tror, at det som nå er nytt i oppvekstsektoren, som vi skal bruke denne dagen på, bidrar til at dere lykkes enda bedre – til å utvikle skiløpere, rørleggere, butikkmedarbeidere, ingeniører eller yrkessjåfører.
Takk for oppmerksomheten!